Historikk

Det var Ivar Mauritz-Hansen (1897-1972) og Sigurd Winsnes (1896-1969) som skapte tegneserien Nils og Blåmann. Serien gikk i 40 år, og er ved siden av Stomperud, Smørbukk og Bustenskjold den norskproduserte serien som har gått lengst her i landet.

Ivar Mauritz-Hansen ble født i Drøbak, hvor hans far var signaloffiser og senere kommandant på Oscarsborg festning. Man antok at gutten skulle velge en militær løpebane som sin far, men han oppdaget svært tidlig sine anlegg for tegning, og bestemte seg for å bli arkitekt. I 1922, da han var ferdig med arkitektlinjen på høyskolen i Trondheim, var det imidlertid dårlige tider for nybakte arkitekter, og det fantes ikke jobb å få. I studietiden hadde han hatt sommerjobber i Tidens Tegn, og bl.a. prøvd seg med en tegneserie - "Onkel Brombass". I denne avisen fikk han nå fast arbeid. Dette gav Mauritz-Hansen muligheten til å utvikle sitt talent, og han skapte flere tegneserier; "Detektiv Luresen", "Råd for uråd", "Jumbo" og til slutt den beste av dem alle - "Professor Tanke". Parallelt med arbeidet i Tidens Tegn ble han ansatt som teatertegner i Oslo Aftenavis. Da denne avisen gikk inn i 1927, sluttet han også i Tidens Tegn og ble frilancer. Avisen ville svært gjerne fortsette med den populære serien om Professor Tanke, og tilbød M-H. like mye for den ene serien som han tidligere hadde hatt i lønn. Som frilancer ble han mer knyttet til forlag og reklamebyråer. Her kom han i kontakt med Sigurd Winsnes.

Winsnes vokste opp i Akersgata, og fikk etter middelskolen ansettelse i et reklamebyrå. Han var en dyktig reklamemann, og satt snart som reklamesjef i flere bedrifter, bl.a. i Lilleborg og Glassmagasinet. Gjennom sitt arbeid kom han i kontakt med Mauritz-Hansen, og da han kom under vær med at redaktør Thomas Andler i Illustrert Familieblad var i beit for en tegneserie, henvendte han seg til Mauritz-Hansen.

Andler ville skape en slags motvekt til de (noe voldelige) amerikanske seriene i andre ukeblad, og etter en del diskusjon la M-H. og W. fram et konsept for Andler basert på to hovedpersoner - en gutt og en hund. Dette syntes Andler var en for alminnelig kombinasjon, og foreslo å bytte hunden ut med en bukk. Bukken fikk navnet Blåmann etter bukken i Vinjes dikt.

Nils og Blåmann debuterte i juni 1927, og ble straks meget populære. Fra 1929 ble det også gitt ut julehefter om parets opplevelser. Disse heftene blir nå utgitt i kronologisk rekkefølge av NoTeM Forlag.

Serien var i stadig utvikling. Mauritz-Hansen og Winsnes kjøpte reklamebyrået Høydahl-Ohme i 1930, og firmaet ble i løpet av noen få år et av de fremste i bransjen, med over 70 ansatte. Nils og Blåmann gikk inn som selskapets eiendom, og rentegning, tusjing osv. ble besørget av ansatte i firmaet. Serien ble i disse årene en kjærkommen avveksling fra det tiltagende forretningsmessige strevet. Den gjennomgikk gradvis en innholdsmessig forandring - fra rene morsomheter/ fornøyelser basert på impulsive idèer til en mer opplysende, gjennomarbeidet og autentisk stil. Nils og Blåmann besøker bl.a. gruvene på Kongsberg (julehefte 1948), og i en spennende ramme får leserne godt innblikk i gruvedrift og gruvehistorie. Et annet år var Winsnes og Mauritz-Hansen på båttur i en Vestlandsfjord, hvor de traff en gammel mann som var siste gjenboende på en fjellgård. Hans eneste kontakt med omverdenen var en løypestreng. Dette fant de så fascinerende at historien ble gjengitt i juleheftet samme år - i 1946.

De to var aldri i beit for ideèr, de ukentlige historiene til Illustrert ble gjerne skapt over en kaffekopp på Bristol, mens juleheftene oftest ble til på felles ferietur om sommeren. Under krigen ble det kroken på døra for reklamebyråer som ikke ville danse etter okkupasjonsmaktens pipe, og de fleste av Høydahl-Ohmes ansatte ble permitterte. Både Winsnes og Mauritz-Hansen var sterkt involvert i svensketrafikken, og da en flyktning ble tatt på svenskegrensen og anga Winsnes etter å ha blitt torturert av tyskerne, måtte Winsnes flykte - først til Sverige og siden til England. Teksten til Nils og Blåmann ble i denne tiden sendt med kurèr gjennom Sverige.

Etter krigen inntok reklamebyrået raskt sin tidligere stilling, og arbeidsmengden ble etterhvert såpass krevende at Mauritz-Hansen ble lei av tegneserien. Han vurderte flere ganger å gi seg; mistet faktisk matlysten av de ukentlige tegningene, og til slutt fant de en arvtaker blant firmaets ansatte - Erik von Krogh (1916-89). Han hadde rentegnet og tusjet serien en tid og kjente den ut og inn. Winsnes fortsatte som tekstforfatter en periode, men overlot så dette til sin sønn Bjørn Winsnes (f.1925). Disse to sendte Nils og Blåmann rundt i verden på nye eventyr helt til Illustrert ble overtatt av Gyldendal i 1967, og Nils og Blåmann la årene inn.

Knut A. Brandal